Just ask me   Wanna be one of thoes cool directors some day! Wait a minute.. I am!

twitter.com/MinaSundell:

    The shortfilm, “Hedda”, is turning out to be really awsome!  This is a norwegian shortfilm that takes place in Oslo. It’s a love story of two norwegian teenagers form different sides of the city.  I’m stooked, and you should be to! It’ll be online at the end of desember.

    The shortfilm, “Hedda”, is turning out to be really awsome! This is a norwegian shortfilm that takes place in Oslo. It’s a love story of two norwegian teenagers form different sides of the city. I’m stooked, and you should be to! It’ll be online at the end of desember.

    — 6 months ago
    Great location.

    Great location.

    — 6 months ago

    Johan & Jacob - Friendship [Official Music Video]

    Music and lyrics: 
    Johan & Jacob, all rights reserved. 

    Crew:

    Director: Mina Christine Sundell
    First assistant director/producer: Kaja Eline Grøndahl
    DOP: Robert Erstad
    1. AC: Ole Kristian Olsen
    2. AC: Tomas Wear Tønder
    Gaffer: Thomas Castillo
    Production assistant: Martin Eriksen
    Editor: Henrik Pedersen
    Make-up: Mette Tyland


    Thanks to:
    Hedda Marie Bay
    Tim Robin Jacobsen
    Andreas Frostman

    — 6 months ago
    Jeg tenker for mye og finner meg selv ofte i tåka. Noen ganger kommer krampene. Kramper i brystet. Når dette skjer, er det akkurat som det sendes noen signaler opp til hodet mitt. Med et navn. Og så blir det der. I det lille øyeblikket. Deretter sender hodet signaler ut til fingrene mine, som er kjappe på avtrekkeren. På telefonen altså. Ingen melding innkommende. Melding utgående. Faen.

    Jeg tenker for mye og finner meg selv ofte i tåka. Noen ganger kommer krampene. Kramper i brystet. Når dette skjer, er det akkurat som det sendes noen signaler opp til hodet mitt. Med et navn. Og så blir det der. I det lille øyeblikket. Deretter sender hodet signaler ut til fingrene mine, som er kjappe på avtrekkeren. På telefonen altså. Ingen melding innkommende. Melding utgående. Faen.

    — 9 months ago
    Deilige albumet.

    Jay Z – Watch The Throne

    “Kjærligheten til musikken. Det er lunt, ettertenksomt, sjukt, sjukt, sjukt fengende.”

    Hvis man ikke har vært fan, så blir man etter dette.


    — 9 months ago
    A german newspaper article says:

    “Even in their deepest sorrow the Norwegians don’t get hysterical. They resist the hate. It is amazing to see how politicians and the whole country reacts. They are sad to the deepest thread of their souls. They cry in dignity. But nobody swears to take revenge. Instead they want even more humanity and democracy. That is one of the most remarkable strengths of that little country.”

    — 10 months ago
    "Bush, 9/11: “We’re gonna hunt you down.”
    Stoltenberg, 7/22: “We will retaliate with more democracy."
    — 10 months ago with 1 note
    22.07.11 - En forferdelig dag. En uvirkelig dag. Men den kom.
Jeg var en av de som satt på facebook og så en venn fra Oslo skrive status kl 15.25 om at det måtte ha vært jordskjelv i Oslo? Andre hørte smell. Noen så glass i gatene. Det var panikk. Jeg satt klistret og fulgte med på nettet og på tv’n, og fulgte med på nyhetene. Jeg fulgte utviklingen. Uviten, engstelig og nysgjerrig på hva som nettopp hadde skjedd. Jeg begynte å ringe nære og kjære for å forhøre meg at alt sto bra til. Det hadde vært en bombe som hadde gått av i Oslo. Mitt kjære Oslo. Vårt Oslo. Det var alt for nært, selv om jeg satt hjemme hos foreldrene mine i Sarpsborg. Gater som jeg har gått opp og ned gjentatte ganger var i knus. Mitt hjerte var knust.
Mens jeg var i sjokk og snakket i telefonen, så jeg meldingen om at det hadde vært skyting på Utøya. Jeg skjønte ikke hvorfor ikke det be nevnt av reporterne på tven. Er ikke også dette en stor nyhet? Så bygget det seg bare opp. Vi fikk vite at det var på AUF-leir. Jeg fikk med en gang en stygg følelse at dette ikke var utenlandsk terror. Jeg fikk høre at det var en lys mann som hadde skutt ungdom med falsk politiuniform. Jeg kom da i en stor diskusjon med faren min at det måtte være noe ekstremt politisk terror. Og jeg hadde rett. En hatfull mann. En kald mann. Ond.
Jeg har gått nå de siste dagene med en uggen følelse i kroppen. Jeg føler en sorg. Tårer har trillet etter gripende taler og historier. Jeg har prøvd å tenke på noe annet, gjøre noe annet, men det er ikke lett. Nyhetene er der og blir der. Bomben har eksplodert og mennesker er drept. Det kan ikke tas tilbake. Det er en tid for sorg, og sorg tar tid. Tiden vil vise om vi kan komme oss videre, men vi glemmer aldri. Vårt land blir aldri det samme, men dette vil gjøre oss sterkere. Som Renate Håheims sa, “Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen”
Mandag skal jeg delta i fakkeltog i hjembyen min Sarpsborg. Jeg og vi skal minnes og vise vår støtte til alle som har gått bort, de pårørende og alle de som fortsatt kjemper for livene sine. Flere jeg vet hvem er har gått bort. Livet er for kort og vi må alle stå sammen om dette.

    22.07.11 - En forferdelig dag. En uvirkelig dag. Men den kom.

    Jeg var en av de som satt på facebook og så en venn fra Oslo skrive status kl 15.25 om at det måtte ha vært jordskjelv i Oslo? Andre hørte smell. Noen så glass i gatene. Det var panikk. Jeg satt klistret og fulgte med på nettet og på tv’n, og fulgte med på nyhetene. Jeg fulgte utviklingen. Uviten, engstelig og nysgjerrig på hva som nettopp hadde skjedd. Jeg begynte å ringe nære og kjære for å forhøre meg at alt sto bra til. Det hadde vært en bombe som hadde gått av i Oslo. Mitt kjære Oslo. Vårt Oslo. Det var alt for nært, selv om jeg satt hjemme hos foreldrene mine i Sarpsborg. Gater som jeg har gått opp og ned gjentatte ganger var i knus. Mitt hjerte var knust.

    Mens jeg var i sjokk og snakket i telefonen, så jeg meldingen om at det hadde vært skyting på Utøya. Jeg skjønte ikke hvorfor ikke det be nevnt av reporterne på tven. Er ikke også dette en stor nyhet? Så bygget det seg bare opp. Vi fikk vite at det var på AUF-leir. Jeg fikk med en gang en stygg følelse at dette ikke var utenlandsk terror. Jeg fikk høre at det var en lys mann som hadde skutt ungdom med falsk politiuniform. Jeg kom da i en stor diskusjon med faren min at det måtte være noe ekstremt politisk terror. Og jeg hadde rett. En hatfull mann. En kald mann. Ond.

    Jeg har gått nå de siste dagene med en uggen følelse i kroppen. Jeg føler en sorg. Tårer har trillet etter gripende taler og historier. Jeg har prøvd å tenke på noe annet, gjøre noe annet, men det er ikke lett. Nyhetene er der og blir der. Bomben har eksplodert og mennesker er drept. Det kan ikke tas tilbake. Det er en tid for sorg, og sorg tar tid. Tiden vil vise om vi kan komme oss videre, men vi glemmer aldri. Vårt land blir aldri det samme, men dette vil gjøre oss sterkere. Som Renate Håheims sa, “Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen

    Mandag skal jeg delta i fakkeltog i hjembyen min Sarpsborg. Jeg og vi skal minnes og vise vår støtte til alle som har gått bort, de pårørende og alle de som fortsatt kjemper for livene sine. Flere jeg vet hvem er har gått bort. Livet er for kort og vi må alle stå sammen om dette.

    — 10 months ago
    "Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen."
    — 10 months ago
    Det er eksamensfilm tid. Vår film er en tragisk-komisk kjærlighetshistorie om tre naboer i storbyen Oslo. Jeg er inponert over hvor langt vi har kommet på kort tid. For en uke siden så alt håpløst ut, og jeg var klar for å grave meg ned. MEN, ting har snudd seg. Manuset er på plass, skuespillere, hjelp på sett, produsenten (meg) har endelig fått struktur på ting osv. Herlig. Nå ser jeg bare fram til dager med innspilling, og håper at blir slik vi ønsker det og litt til :-) Tvii tvi.

    Det er eksamensfilm tid. Vår film er en tragisk-komisk kjærlighetshistorie om tre naboer i storbyen Oslo. Jeg er inponert over hvor langt vi har kommet på kort tid. For en uke siden så alt håpløst ut, og jeg var klar for å grave meg ned. MEN, ting har snudd seg. Manuset er på plass, skuespillere, hjelp på sett, produsenten (meg) har endelig fått struktur på ting osv. Herlig. Nå ser jeg bare fram til dager med innspilling, og håper at blir slik vi ønsker det og litt til :-) Tvii tvi.

    — 1 year ago

    Sjekk ut piloten! En dokumentarfilm av Mina Christine Sundell og Kaja Eline Grøndahl om “kjærlighetsmarkedet”, i samarbeid med Pang Produksjoner AS og Noroffinstituttet AS.

    — 1 year ago

    Eksperimentell film av Mina Christine Sundell. Skoleoppgave april 2011.

    Filmet med Canon Eos 550D.

    — 1 year ago